SKITTKASTING SKAPER UKLAR DEBATT
På vegne av Atelier Ilsvika SA svarer Brynhild Bye, billedkunstner og Kristin Støren Wigum industridesigner, PhD på ArtSceneTrondheims innlegg, 6. juni og 9. juni.
Redaksjonen for Internett-portalen ArtSceneTrondheim gjør et viktig arbeid for det profesjonelle kunstfeltet i Trøndelag og fyller et etterlengtet hull gjennom å anmelde utstillinger og bidra i den offentlige samtalen om kunstens rolle i det offentlige rom. Derimot i et politisk angrep mot Trondheim kommune sparker redaksjonen i alle retninger og bruker en unødvendig aggressiv og lite konstruktiv diskusjonsteknikk langt utenfor sitt mandat.
I ArtSceneTrondheims kommentar «Kultursminke», datert 22. juni 2011, er nivået på kritikken et sørgelig skue. Graden av skittkasting mot egne kolleger og lokale myndigheter går rett og slett for langt. Teksten fremstår heller ikke som en kunstkritikk, men som et samrøre av politiske meninger om Trondheim kommunes kulturfond og diskreditering av kollegers arbeid. Kolleger i denne sammenhengen er billedkunstnere og kunsthåndverkere under taket på Spikerfabrikken i Trondheim.
Teksten henviser til Adresseavisens oppslag 27. mai 2011 sitat: «Trondheim kommunes kulturfond har en pengesekk på 3 millioner, men mangler gode prosjekter,» uttaler komunaldirektør Morten Volden. Under fanen kommentar skriver ArtSceneTrondheim: «Kommunen nedprioriterer samtidskunst til fordel for kjøpesenterkunsten!» «Kjøpesenterkunst» er i følge ArtSceneTrondheim kunst som produseres i Spikerfabrikken og at denne er «kommersielt basert, kvalitetsvegrende, forutsigbar, ufarlig osv» sitat: «Det er sannsynligvis også et aktivt framstøt for å fremme og grunnfeste satsningen på det jeg vil kalle middelmådighetskultur i trønderdrakt som offisielt går under begrepet kultur og næring.»
Manglende kildearbeid
På tross av gode intensjoner på vegne av den frie og ikke-kommersielle samtidskunsten fremstår teksten som selvtilfreds, lite nysgjerrig og i en bitter tone. Dette fordi teksten mangler godt kildearbeid og har faktafeil som hindrer den i å fremstå med tillit og med faglig tyngde. En enkel telefon eller e-post til kunstnerne som blir brukt som eksempler i teksten, ville ha gitt opplysninger om det arbeidet som gjøres innen det profesjonelle kunstfeltet. Et ikke-kommersielt, autonomt arbeid med kunst, som er en del av samtidskunstscenen, og som gjennom sitt kunstnerskap har ervervet seg prestisje og kvalitetsry.
Det understrekes at «Spikerfabrikken» ikke er en formell enhet. Kun en benevnelse på et tidligere fabrikklokale som i dag rommer blant andre tre store selvstendige enheter: Verket Arena, Norsk Fotofagskole og Atelier Ilsvika. Atelier Ilsvika som profesjonelt arbeids- og studiofellesskap har en lang vei å gå i utvikle en felles strategi og utøvelse, men enkeltaktørene i fellesskapet kan gjennom mange års virke vise til arbeider, hvor tydelige impulser fra ulike disipliner har smeltet sammen og beriket prosjektene til noe helt nytt.
Tydeligere rom for kunst
Nye Atelier Ilsvika er i støpeskjeen etter flytting til Spikerfabrikken og økning av antall aktører i 2010. I denne forbindelse har de profesjonelle kunstnerne startet et strategiarbeid for å skape et tydeligere rom for den frie kunsten. Blant annet gjennom å utvikle et nytt samtidskunstprosjekt på internasjonalt nivå. Et slikt prosjekt kan utvikles sammen med eksterne aktører, for eksempel ArtSceneTrondheim, men som gjennom sin kommentar, ikke inviterer til konstruktivt samarbeid.
Atelier Ilsvika har også en tradisjon for å arrangere fester og kulturfusjoner. Det er viktig å skille mellom det profesjonelle arbeidet innen kunstfeltet og den store lekne aktiviteten knyttet til disse kulturarrangementene representert av alle på huset.
De organiserte kunstnerne i Atelier Ilsvika har i de siste tre årene mottatt husleiestøtte fra Trondheim kommune. Det er dyrt for kunstnere å leie areal i et lokale som ikke er subsidiert på noe vis, som f.eks. Lademoen Kunstnerverksteder. Husleiestøtten går direkte til den enkelte kunstner og tar ikke turen innom Atelierets felleskasse. Hvert enkelt medlem i Atelieret har ansvar for sin egen økonomi, sin egen praksis, og må sørge for sin egen overlevelse i fellesskapet. Dette gjelder også kunstnerne. Å benevne Atelierets medlemmer under ett, slik ArtSceneTrondheim gjør, i forhold til sin utøvelse av profesjon, det gjelder også kunstnerne, blir derfor meningsløst.
Med utøvere både innen kunst, film, arkitektur, design, foto, journalistikk m.m., faller Atelier Ilsvika mellom minst to stoler. Verken som typisk næringsfellesskap eller kunstnerfellesskap. I utvidelsesprosessen har fellesskapet skapt stor interesse hos politikerne som en ny og interessant type organisme. Det forventes at Atelier Ilsvika kan vise til samfunnsrelevante bidrag i framtiden gjennom både kunstnerisk og næringsmessig nyskaping.
Det er nettopp i dette skjæringspunktet mellom kunst, kultur og næring, som merk - kun finnes i det tverrfaglige miljøet i Atelier Ilsvika - at det finnes et potensial til å utvikle innovative kunstproduksjoner. Internasjonalt ser man at samtidskunsten i stor grad beskjeftiger seg med kunstuttrykk av en tverrfaglig karakter. Kanskje kan et slikt prosjekt bli en kraft for kunstmiljøet sammen med en mulig ny kunsthallplassering i Dampsentralen i samme bydel i regi nye Atelier Ilsvika.
Tverrfaglighet som strategi for å styrke faglighet
Atelier Ilsvika er først og fremst tverrfaglig. En utfordring for alle tverrfaglige miljøer er å være tydelig. Det har alltid vært akilleshælen til det tverrfaglige. Det er verken det ene eller det andre fordi det er tverrfaglig. Det er kanskje en av flere årsaker til at kunsten i Atelier Ilsvika oppfattes som utydelig og totalt overses av ArtSceneTrondheim.
Ingen andre arbeidsfelleskap i regionen har lignende arbeidsforhold. I et slikt miljø må man balansere det faglige og det tverrfaglige. Et absolutt relevant spørsmål er: hva skjer med kunsten i et slikt miljø? Er det tverrfaglige en distraksjon, et symptom på et underfinansiert kunstfelt, eller en ny mulighet til drive kunstnerisk utviklingsarbeid?
Arbeidet innen kunstfeltet i Atelier Ilsvika er ikke annerledes enn andre steder, men de daglige impulsene er i større grad sammensatt, noe som igjen kan gi nye perspektiver til utøvelsen av kunst. Nye samarbeid oppstår sammen med nye perspektiv.
Kunsthøgskolen i Bergen skrev allerede i 1996: «Argumentene mot å bruke verdifull tid på tverrfaglighet i studier hvor tiden oppleves som trang, har vært framført og tatt alvorlig. Det mest gjenkjennelige spørsmålet, også utenfor våre fagfelt, er hvorvidt fagligheten – den profesjonelle kvalifiseringen – uthules. For eksempel: Vil «eksterne» deltakere i et fagområdes kurs og prosjekter trekke ned nivået for de «interne»?
Et tydelig utviklingstrekk gjennom de siste ti årene er at relevante fagmiljøer, inkludert både design, kunst og forskning, har styrket fokus på utviklingspotensialet i faglig samarbeid, flerstemmighet og møter mellom kompetanser. Vår erfaring er at tverrfagligheten synes å styrke fagligheten, særlig på grunn av følgende kvaliteter:· Mange prosjekter trenger tverrfaglig kompetanse for å kunne løses. De fleste løsninger blir bedre med kritisk input fra flere hold.”
Hvordan skape debatt og refleksjon
Ut fra sitt mandat: «ArtSceneTrondheim arbeider for å fremme tanken om profesjonell uenighet og ønsker å stimulere til og å utvikle tekstproduksjon og refleksjon om samtidskunst», utviser redaksjonen en tone som absolutt ikke skaper en dannet debatt. Enighet er aldri et mål i kunstmiljøet. Debatt og kritikk er nødvendig og viktig, og ønskes i høyeste grad velkommen, men ingen, i hvert fall ikke i Atelier Ilsvika, blir fristet til å diskutere videre med ArtSceneTrondheim.
Kunstkritikk viktig for kunstfeltet
Med høy dekningsprosent av det som skjer i Trondheim og god besøksstatistikk på sitt nettsted, inviterer redaksjonen også andre skribenter og frilansere til å delta i en opptrapping av kunstkritikk som et eget fagområde. Det er en veldig positiv utvikling. Spørsmålet er om noen av disse nyutdannende kritikerne, fra blant annet NTNUs studium for kunstkritikk og kulturformidling, kan føre til en intern kvalitetsvurdering og utforming av kvalitetsbegreper for kunstkritikk, inklusive en generell språkutvikling hos redaksjonen. ArtSceneTrondheim bruker selv ordet kvalitetsvegrende i sin beskrivelse av prosjektene på «Spikerfabrikken», da skulle man forvente et jevnere og høyere nivå fra den som selv etterlyser kvalitet. Det blir litt fastlåst når ArtSceneTrondheim ikke undersøker forholdene og i sin iver etter å dømme, mister muligheten til å skape en god debatt. Man kan spørre seg etter å ha lest teksten: «Hva lærte jeg nå om kvalitetsvurdering av samtidskunst eller arbeidsforholdene for kunstnere i Trondheim?».
Trondheim kommunes kulturfond – Informasjon kan bli bedre
Hovedfokus i teksten er manglende informasjon om og søknadsrutiner til kulturfondet, og ja, der er det mye å gå på før kommunen er informativ og tydelig nok. En positiv effekt av dette «sleivsparket», er en igangsettelsen av et arbeid i kommunen for å lage tydeligere retningslinjer om fondet i løpet av høsten. Trondheim kommune bekrefter også at fondet gir muligheter til å søke om utviklingsmidler til det frie kunstfeltet.
Politikerforakt
Arbeid mot offentlige myndigheter blir adskillig vanskeligere, om ikke umulig, med en lite smidig adferd. Det er viktig å være konstruktiv. Uten å være naiv og samtidig kompromissløs på vegne av kunstens integritet. Det hjelper ikke å presse politikere. Heller ikke å tro at politikere ikke vet noe eller ikke kan noe. Jamfør sitat ArtSceneTrondheim: «Vi får ikke ut fingern!» eller «Vi sliter med å forstå potensialet i gode prosjekter!»
Prosjektene «Skulpturlandskap Nordland» og «Kunstneriske Forstyrrelser» i Nordland, er begge eksempler på uforutsigbare prosjekter av internasjonal høy standard med offentlige myndigheter bak rattet sammen med kunstmiljøet. Det forutsetter selvsagt en konstruktiv tilnærming fra alle parter.
Atelier Ilsvika beskyldes av ArtSceneTrondheim for å ha tilpasset sitt konsept kommunens ambisjoner for kultur og næring. Sannheten er en ganske annen. Atelier Ilsvika ble etablert for nærmere 15 år siden og har stått på egne bein, opprettet og drevet av de som har verksted eller kontor i fellesskapet. Her står ingen kommunale finansielle krefter bak, verken i front eller på sidelinja. I 2009 kom Atelier Ilsvika til et veiskille, hvor det ble bestemt å finne nye lokaler og øke fellesskapet med flere kunstnere.
Til tross for omfattende søknader til Trondheim Kommune, fylkeskommunen, Norsk kulturråd og Innovasjon Norge, stod Atelieret i denne prosessen helt uten økonomiske virkemidler. Styret i Atelier Ilsvika tok til sist konsekvensen av dette og samlet alle de nevnte aktørene til felles møter. Diskusjonene ble interessante. Men pengene uteble. Etter at Atelier Ilsvikas mange selvstendige aktører tok egen risiko med å signere husleiekontrakt og lån på fire millioner gjennom huseier, ble det nye Atelier Ilsvika i gamle Spikerfabrikken virkelighet. Dugnadsinnsatsen har vært stor blant alle medlemmene og dette er blitt et sted alle deltagerne kan være stolte av.
Samtalene med alle offentlige etater førte etter en tid til resultater gjennom finansiering av en «prosjektlederstilling» for ett år, med treårig intensjon om prosentvis nedtrapping i støtten, for til sist at Atelieret skal klare seg igjen 100 % på egen hånd. Prosjektlederen skal blant andre oppgaver være en støtte for Atelierets medlemmer i jakten på å konkretisere sitt tverrfaglige potensial blant Atelier Ilsvikas deltagere, som nå teller 47 personer. Støtten er forøvrig et spleiselag mellom både fylke og kommune, der pengene kommer delt fra næring og kultur.
Oppfordring til raushet
Kunstnerne i Atelier Ilsvika oppfordrer alle kolleger til større grad av raushet. Det er altfor lett å la seg rive med i en usaklig kritikk av politikere og kunstnerkolleger. Det er vanskeligere å gjøre noe konstruktivt. Tverrfaglig arbeid krever respekt mellom yrkesgrupper, og ikke minst en nysgjerrighet og et ønske om virkelig å finne ut av andres kompetanse og arbeid. Skittkasting er ikke innledelsen til noe slikt. La det da i det minste finnes selvironi og humor i et slikt innlegg- så skal vi tåle sleivspark og annet til! Selvhøytidelighet står for fall.
Dersom man i kunstdebatten vil diskutere og kritisere kollegaers arbeid og som i dette tilfelle også arbeidsfellesskap, er det helt vesentlig å vite nøyaktig hva man snakker om.
Kanskje er det skjebnens ironi at lenken til Redaktørplakaten på nettstedet til ArtSceneTrondheim er død. Lenken som burde ha stått der i tillegg og som mangler er: Vær varsom plakaten. http://presse.no/Etisk-regelverk/Vaer-Varsom-plakaten
Les artikkelen «Kultursminke»
23.11 Seminar på Atelier Ilsvika: Kunst og kommers – HVORDAN LYKKES?
Fredag 22.oktober fylte vi Atelier Ilsvikas lokaler med kultur- og kunstutøvere fra begge Trøndelagsfylkene i anledning seminaret: Kunst og kommers – HVORDAN LYKKES? Strategi for kultur og næring - direkte forum
Foto: Brynhild Bye
Seminaret var en del av feiringen av at Atelier Ilsvika har eksistert i 10 år som et kulturelt og kunstnerisk fellesskap,
samt at vi hadde flyttet inn i nye lokaler i den gamle spikerfabrikken i Ilsvika.
Kulturbaserte næringer eller kulturnæringer er i tiden. Og vi er mange som ser verdien av å gå sammen og dele lokaler og kunnskap, ha et miljø og gjøre hverandre gode. Det har Atelier Ilsvika gjort i de ti årene. Det kunne vi ha fortsatt med. Men samtidig har vi en drøm om å skape noe mer – ta et skritt videre; merverdi heter det på business- og politikerspråket.
Dette er det mange som tenker og jobber med dette både her i regionen og i Trondheim. Fylkeskommunene i Trøndelag har sammen med Trondheim Kommune og Innovasjon Norge laget en hel plan om dette; ”Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2014”.
På seminaret fikk vi høre litt om hva politikerne og administrasjonen tenker. Men mesteparten av tiden var satt av til andre kulturnæringer som delte sine erfaringer med oss. De gjorde det mulig å få med nye tanker hjem og lære av andre som har gått den samme veien og tatt et skritt lengre.
Atelier Ilsvika vil prøve å ta på seg ansvaret å holde ved like den positive tonen som ble skapt under seminaret. Vi vil jevnlig invitere til liknende møter og seminarer. Følg derfor med på hjemmesidene våre og kom gjerne med innspill til tema og innledere.
Disse innledet på seminaret 22.oktober:
1. Atelier Ilsvika – fra arbeidsfellselskap til kulturfabrikk v/Brit Dyrnes
2. Fabrikken på Lillehammer – hvordan skape merverdi av kunst – kultur og oppleelser v/ fabrikksjef Henning Holmbakken
3. Sjøbygda Kunstnarhus – et rehabiliteringsprosjekt med kunstnerisk vri og næringspotensial v/Eldbjørg Raknes
4. Prosjekt: Lev godt av kunsten din! v/Eva Furseth, Kunstkontoret i Trondheim og deltagende kunstner Annika Borg.
5. Trondheim – en næringskulturell smeltedigel? v/Morten Wolden, kommunaldirektør for kultur og næring, Trondheim kommune.
6. Regional strategi for kulturnæringer og kulturbaserte næringer – hvor går veien?
v/ Stig Klomsten Sør-Trøndelag Fylkeskommune
7. Muligheter for Kulturnæringer og næringsliv v/ Øyvind Stålsett, direktør Forum for kultur og næringsliv.
09.11 Arild og Brit med utsmykning på Gaupen skole , Ringsaker kommune
Etter 3 års arbeid med utsmykning på Gaupen skole , Ringsaker kommune er Arild og Brit endelig kommet i mål.
Utsmsykningen hadde et stort omfang, utendørs, i skolens aula og på møterom for lærere.
Utgangspunktet for utsmykningen var gamle skoleplakater hvor de hentet motiver fra.
I utsmykningen innendørs har de brukt gravert akryl og sjablongskjært aluminium.
Utendørs er det dreide søyler i stein (3,5 m høy) som er kjerneboret, med ledlys lagt i kjernen slik at søylen ser ut som en stjernehimmel når det er mørkt. I tillegg er det lagt inn akrylstaver med sandblåste motiver i enden av hullene. Brit har i tidligere prosjekter jobber med Nerland Granittindustri på Eide, og det er de som har dreid de høye steinsøylene i dette prosjektet.
.jpg)
.jpg)
LED-belysningen er lagt inn i kjernen på søylene og lyser som stjernehimler i natta. Foto: Nerland Granitt
Foto av Arild & Brit: Svein Sjølie, Ringsaker Blad. Foto av aulaen: Arild Juul.
Foto: Arild Juul.
16.08 Ambassade-innredning utført av ateliermedlem Sophie Elnan Flatval,
Interiørarkitekt MNIL.
Prosjektet var innredning av nye ambassadelokaler i Ottawa, Canada. Bruttoareale ca 550 m2.
Prosjektering utført i 2008, ferdigstilt i 2009.
Oppdragsgiver var Utenriksdepartementet, som Sophie hadde en 2-års rammeavtale med i perioden 2007-2009.
Prosjektet omfattet:
Planløsning, møblerings- og belysningsplan.
Beskrivelse for utførelse, uttegning av fast inventar, beskrivelse av løst inventar og komplette bestillingslister.
Valg av farger, materialer, møbler, lysarmaturer.
Ansvarlig for bestillinger og gjennomføring var Utenriksdepartementet.
Og det ser hvertfall ut som om ambassdøren selv er fornøyd, ifølge hennes uttalelser i Calgary Herald:
"This is probably one of the nicest-looking Norwegian embassies in the world," says Eikeland,
whose previous posts include London, Manila and San Francisco.
19.02 Agraff utarbeider byrom utenfor Rockheim
I januar vant arkitektkontoret Agraff en begrenset landskapsarkitektkonkurranse med forslaget "Aha > Minor Square, Major Sky "- en løsning for byrommet mellom det tidligere Mellageret, det nye pop- og rocksenteret Rockheim og det gamle Tollkammeret. Prosjekteringen er i oppstartsfasen og parken skal stå ferdig 19.august. Dette er femte konkurransen Agraff er med på å vinne iløpet av et år. Nærmere presentasjon av parken utenfor Rockheim og andre aktuelle prosjekt kan følges på firmaets hjemmeside.
11.02 Brit og Arild stiller ut på Ram Galleri i Oslo!
7. mars kl. 14 åpner utstillinga kalt "Take Away" på Galleri Ram i Oslo, og den blir stående tom 19 april.
Utstillinga åpnes av Erik Jondell, direktør Eidsvoll 1814.
Vi er en hel delegasjon fra Atelier Ilsvika som skal nedover, (NB: påfølgende fest om kvelden.)
Alle er hjertelige velkommen!
Brit og Arild under produksjon på "plastfabrikken" i Østersund og temporært verksted på Dora.
16.01 Agraff initierer Arkitekt-opprop
Agraff har startet et Arkitekt-opprop mot masseødeleggelsene på Gazastripen.
90 arkitektkontorer meldte seg på, og oppropet vil stå Dagbladet lørdag 17.01.
Det er med sinne og fortvilelse vi nå er vitner til Israels massive angrep på Gazas sivilbefolkning og byer.
Vi føler avmakt overfor tragedien som ruller over skjermen dag etter dag. Vi kan ikke engang forestille oss
de traumene palestinske barn og voksne må slite med resten av livet som en følge av disse
ødeleggelsene. Bildene som sendes ut taler krystallklart til oss om et sivilt samfunn bombet sønder og sammen.
Store, åpne krater splitter byrommet, veier er sprengt i filler, forvridde stålkonstruksjoner slynger seg ut av
stein- og murmassene, landskapene er som groteske gjenferd etter rom hvor folk har investert store deler av sine liv:
Universitet, skoler, barnehager, verksteder, markeder, butikker, hjem, moskeer, idrettssenter og sykestuer.
Les hele oppropet som PDF her.
16.01 Fotoutstilling på Café Filter
Anne-Lise Aakervik, Mediekompaniet, stiller ut fotografier på Kafé Filter.
Salgsutstillingen ”Italienske vannposter” står til slutten av januar.